Diplomoppgave, AHO, Vår 2011
"Når man blir syvogseksti" - En nytenkning av boliger for eldre sett i lys av den kommende eldrebølgen.
"Når man blir syvogseksti" - En nytenkning av boliger for eldre sett i lys av den kommende eldrebølgen.
Av: Kristoffer A. L. Fridheim & Hans Marius Teigar Jacobsen.
Veiledere: Jan Olav Jensen, Knut Borgen, Lilly Kvilhaug.
Å legge til rettte for en aktiv livsstil med stor fokus på sosiale relasjoner og kontakt til nærmiljø er viktige aspekter i planlegging av boliger for eldre.
Oppgaven har hatt to hoveddeler. I den første delen analyserte vi eldreomsorgens sammensetning og utfordringer blant annet knyttet til eldrebølgen. Vi tok for oss tre delbydeler i Oslo (Tåsen, Torshov og Uranienborg) som ble analysert nærmere med spesielt fokus på aktuelle tjenester for eldre. I hver delbydel valgte vi så to tomter som vi så nærmere på i korte kapasitets-og programstudier.
I oppgavens andre del testet vi vår egen holdning og strategi i et konkret prosjekt. Med bakgrunn i den innledende kartleggingsfasen valgte vi en tomt ved Hartvig Nissen Videregående Skole på Uranienborg.
Den foreslåtte bygningen legger til rette for verdifulle sosiale relasjoner og sambruksmodeller som gir beboerne mange aktivitetsmuligheter innen “tøffelavstand”.
Som et arkitektonisk hovedkonsept har vi valgt å trekke skolegården opp og inn i bygningen som et viktig element i alle etasjer, og knytter kontakt med Niels Juels gate med en åpen passasje gjennom bygningen på inngangsplanet.
Bygningsvolumet har en form som trapper seg gradvis oppover fra skolegården og mot sør. Den trappede bygningsformen gir terrasserte uteplasser som følger bygningen i alle etasjer. Skolen og beboerne deler rom som knytter seg til denne bevegelsen (kafeteria, bibliotek, verksted og datarom). Fellesrommene er forbundet med trapp og heis som går helt ned til en dramahall for skolens dans og dramalinje i den første etasjen. Beboerne og skolen kan følge med på-, eller ta del i hverandres aktiviteter. Slik kan begge parter dra nytte av hverandre.
Del 1 Research, kartlegging og strategi.
Aktive Eldre - En form for eldreomsorg:
Med utgangspunkt i en generell research om eldreomsorgens sammensetning og utfordringer knyttet til eldrebølgen, ser vi et behov for å innføre et nytt nivå som ligger mellom det å bo hjemme i sin egen bolig og på et behandlingssted.
Vår strategi er å lage et tilbud for eldre som befinner seg i en livssituasjon som ligger forut for et prekært behandlingsbehov, men som på grunn av alder og livssituasjon vil ha nye preferanser til det å bo. Botilbudet har som mål å være forebyggende med utgangspunkt i at aktive eldre er en form for eldreomsorg. Viktige aspekter er sosiale forhold, nærhet til lokalmiljø og til sentrale funksjoner. Forslaget tar ikke sikte på å utvikle noen av de eksisterende typene innen pleie-og omsorgssektoren, men vil fungere som et supplement til det som allerede finnes.
I 2009 var bare ca. 10 prosent av Norges befolkning mellom 67 og 79 år knyttet til en form for hjelpetjeneste. Ca. 40 % av den samme aldersgruppen i Oslo var registrert som aleneboere. Selv om mange eldre har kontakt med familie og naboer blir eldres nettverk mer sårbart med årene. Det er bevist at ensomhet og isolasjon kan påvirke livsglede og initiativ, og være viktige risikofaktorer for å utvikle depresjon og fysisk helsesvikt. Risikoen for isolasjon og helsesvikt er størst hos eldre som bor alene.
Aktive Eldre - En form for eldreomsorg:
Med utgangspunkt i en generell research om eldreomsorgens sammensetning og utfordringer knyttet til eldrebølgen, ser vi et behov for å innføre et nytt nivå som ligger mellom det å bo hjemme i sin egen bolig og på et behandlingssted.
Vår strategi er å lage et tilbud for eldre som befinner seg i en livssituasjon som ligger forut for et prekært behandlingsbehov, men som på grunn av alder og livssituasjon vil ha nye preferanser til det å bo. Botilbudet har som mål å være forebyggende med utgangspunkt i at aktive eldre er en form for eldreomsorg. Viktige aspekter er sosiale forhold, nærhet til lokalmiljø og til sentrale funksjoner. Forslaget tar ikke sikte på å utvikle noen av de eksisterende typene innen pleie-og omsorgssektoren, men vil fungere som et supplement til det som allerede finnes.
I 2009 var bare ca. 10 prosent av Norges befolkning mellom 67 og 79 år knyttet til en form for hjelpetjeneste. Ca. 40 % av den samme aldersgruppen i Oslo var registrert som aleneboere. Selv om mange eldre har kontakt med familie og naboer blir eldres nettverk mer sårbart med årene. Det er bevist at ensomhet og isolasjon kan påvirke livsglede og initiativ, og være viktige risikofaktorer for å utvikle depresjon og fysisk helsesvikt. Risikoen for isolasjon og helsesvikt er størst hos eldre som bor alene.
Over: Fra kartleggingsfasen av prosjektet. En analyse av Uranienborg med spesielt fokus på aktuelle tjenester for eldre. Analysen ledet oss frem til 2 aktuelle tomter som ble testet i raske skisseprosjekter. Tilsvarende analyser ble gjort for 2 andre delbydeler i Oslo (Tåsen og Torshov).
Del 2 - Prosjekt
Boliger for eldre ved Hartvig Nissen Videregående Skole
Vi har i dette prosjektet forsøkt å legge boligene sammen med Hartvig Nissen Videregående Skole. Den foreslåtte bygningen legger opp til flere sambruksmodeller som vi mener har potensiale til en ny type aktivisering for eldre. Beboerne vil ha en høy grad av aktiviseringsmuligheter innen ”tøffelavstand” og et internt fellesskap legger til rette for kontakt og naboskapsrelasjoner. En viktig verdi for beboerne er den direkte kontakten til skolen og nærmiljøet, og muligheten de har til å passivt følge med på, eller å aktivt ta del i aktiviteten skolen genererer. Skolen kan også ta del i beboernes aktiviteter, og slikt sett drar begge parter nytte av hverandre. Beboerne kan selv velge grad av kontakt og privathet, og bygningen har flere sjikt med grader av deltagelse.
Arkitektonisk hovedkonsept
Vi har valgt å trekke skolegården opp og inn i bygningen som et viktig element i alle etasjer, og knytter kontakt med Niels Juels gate med en åpen passasje gjennom bygningen på inngangsplanet.
Bygningsvolumet har en form som trapper seg gradvis oppover fra skolegården og mot sør. Den trappede bygningsformen gir terrasserte uteplasser som følger bygningen i alle etasjer. Skolen og beboerne deler rom som knytter seg til denne bevegelsen. I østfløyen er fellesrommene forbundet med trapp og heis som går helt ned til en dramahall i den første etasjen. I forbindelse med oppsetninger og revy-forberedelser for Nissens dans-og drama-linje vil denne delen av huset være spesielt aktiv . Beboerne bruker de samme rommene som skolen, og har i tillegg egne fellesrom ved boligenes oppgang i vest-fløyen. Alle fellesrommene åpner seg mot et stort rom i midten av huset og forbindes av et utvendig bro-landskap.
Arkitektonisk hovedkonsept
Vi har valgt å trekke skolegården opp og inn i bygningen som et viktig element i alle etasjer, og knytter kontakt med Niels Juels gate med en åpen passasje gjennom bygningen på inngangsplanet.
Bygningsvolumet har en form som trapper seg gradvis oppover fra skolegården og mot sør. Den trappede bygningsformen gir terrasserte uteplasser som følger bygningen i alle etasjer. Skolen og beboerne deler rom som knytter seg til denne bevegelsen. I østfløyen er fellesrommene forbundet med trapp og heis som går helt ned til en dramahall i den første etasjen. I forbindelse med oppsetninger og revy-forberedelser for Nissens dans-og drama-linje vil denne delen av huset være spesielt aktiv . Beboerne bruker de samme rommene som skolen, og har i tillegg egne fellesrom ved boligenes oppgang i vest-fløyen. Alle fellesrommene åpner seg mot et stort rom i midten av huset og forbindes av et utvendig bro-landskap.
Snitt
Over: Planer med skisserte bruksdiagrammer for beboerne og skolen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar