Perspektiv over den store hallen.
Langsnitt.
Perspektiv over den store hallen, tenkt scenarie med konsert.
Illustrasjon som viser gatas fortsettelse inn i kunsthallens adkomsthall.
Planeksempel.
Av: Kristoffer A.L. Fridheim og Hans Marius Teigar Jacobsen, AHO.
Utgangspunktet for Kunsthallen har vært eksiterende romkvaliteter i den gamle varmesentralen i Rosenkratzgate. Vi ble fascinert av den sammensatte strukturen, de små, trange rommene og de store og luftige hallene, og har i vårt prosjekt forsøkt å legge til rette for en bevegelse og en bruk av rom som passer til kunsthallens funksjon. Kunsthallen har to innganger (i Rosenkratzgate og i Øvre Vollgate) og legger opp til en gjennomgang fra den ene inngangen til den andre. Fra inngangen i Rosenkrantzgate tas de besøkende direkte inn i den store hallen. Adkomsthallen er planlagt som en fortsettelse av gata som trekkes inn i kunsthallen som en stor offentlig sone. Hele denne etasjen heller ned mot kunsthallens “hjerte”- fordelingsrommet sentralt i bygningen (se planeksempel over). Herfra skjer all videre kommunikasjon med de omkringliggende rommene oppover i kunsthallen. Vertikalbevegselsen starter inne i fordelingsrommet på det laveste planet, for så å brette seg ut av det og inn igjen når man beveger seg videre oppover i etasjene.
Planene i fordelingsrommet er hele former i stål, malt markant røde som en slags signatur for kunsthallen. Planene har forskjellig form i alle etasjer og har et skiftende mønster av åpninger som gir en grad av åpenhet og vertikalitet . Naturlig lys vil spres nedover i rommet gjennom det perforerte taket med glass i overkant. Utstillingsrommene ligger i forbindelse med fordelingsrommet i de 4 etasjene. På det øverste planet ligger den andre inngangen med entre fra Øvrevollgate.
